Arkitektur

Den eldste byggekunsten i islam er lite bevart, men er nok til å danne et bilde av hvordan moskeen ser ut. Reglene for hvordan den skulle bli bygget var strenge, men utformingen derimot va friere og hadde særpreg fra landet.

Grunnplanet til islamske moskeer har en kors form. Moskeene har også en kuppel og flere minareter.
Den islamske arkitekturen er tradisjonelt sett abstrakt og geometrisk, og på samme måte alminnelig som den islamske kunsten. Historien til islamsk arkitektur er på ca. 1300år, og har en geografisk utbredelse fra Spania til Indonesia, fra Sentralt-Afrika til sør i Russland. På grunn av utbredelsen så har den veldig mange forskjellige tradisjoner fra flere synsvinkler. Alle disse forskjellige synsvinklene har vert gjennom epoker som har satt sitt preg på den felles muslimske kulturtradisjonen. Arkitekturen har flere fellestrekk med kunsten innen det islamske kulturområdet. Først er det det nonfigurative, deretter også trekk som symmetri, heldekkende geometriske mønstre på ytterveggene, arabesker, kalligrafiske ornament og klare farger.
Når de ber, ber de mot veggen Mihrab. Det er alltid denne typen vegg i moskeer, den er viktig fordi den peker mot mekka. Meningen bak dette er at alle som ber til Allah må be mot Mekka der den hellige steinen ligger. Denne veggen er vanligvis dekorert med ornament.

Hinduismens templer er ikke som de andre religionenes hellige hus. I Kristendommen, Jødedommen, Islam og Buddhismen er de hellige husene et møtested for de troende. I Hinduismen er tempelet et symbol for seg selv. Templene står for universet og det er et møtested mellom gudene og hinduene. I Buddhismen er templene laget for å ære Buddha, og for å ha steder der buddhistene kan meditere og lytte til Buddhas lære. Det samme gjelder for de 3 andre religionene. De har hellige bygg for å hedre og lære om guden(e) sin(e).

(Kilde 1 Kilde 2)