mandag 27. april 2015

Musikk

Arabisk musikk har en lang historie fram til i dag. Det er en blanding av veldig mange ulike folkegrupper, og det alle de som utgjør den arabiske verden. Den har også alltid vert påvirket av gammel egyptisk musikk, gresk antikk musikk, persisk, kurdisk, assyrisk, tyrkisk, indisk og nord-afrikansk musikk som berber, swahili som er afrikansk, og europeisk flamenco. Dette e den Pan-arabisk kunstmusikk som er folkemusikk blant etiske grupper.
Den aller første musikken som islam laget var bønnerop og foredrag fra koranen. Når islam begynte å spre seg til nye kulturområder oppsto det nye musikalske uttrykk. Dette førte til en teologisk debatt om det var riktig å bruke instrumenter i forbindelse med kulturen. De kom til enighet om at musikken i moskeene skulle være akkompagnert, og skulle være på arabisk. Senere ble musikken også knyttet til flere ritual og høytider. Utenfor moskeene synges det episke sanger ved høytider og andre passende anledninger. Når de først bruker instrumenter så bruker de rytmeinstrumenter som trommer. De bruker også andre instrumenter som fløyter, sitar og lutt.
I Islamsk musikk så er det flere noter enn vi i det vestlige har. Det er ingen harmoni eller nyere musikk typer som pop, hip hop eller rap i det, og det er som oftest improvisasjon. Sangene tilber Gud/Allah, og har noe med Muhammed å gjøre. Så det vil si at det da er ofte klassisk musikk og lignende.
Musikken i dag er en anerkjent kunstform i den islamske kulturkretsen, men det finnes også muslimer som mener det er forbudt, at det er haram.
I motsetning til Islam så legger Hinduismen stor vekt på musikken og knytter gudene til bestemte musikkinstrumenter. Indisk musikk er et produkt av den lange prosessen av historien deres, sånn som de andre religionene også er. I Islam er det ikke kor i moskeene sånn som de kristne kirkene har. I Kristendommen blir det sunget til ære for Gud, mens i Buddhismen brukes det mest som hellig lyd. Gjennom hellig lyd og lesing av hellige tekster så skal buddhistene komme nærmere målet om å nå nirvana. I Hinduismen har hver enkel gud eget instrument, og når de skal spille musikk for gudene så bruker de gjerne guden sitt instrument.



Kunst

I Islam er det ikke lov å avbilde profeter eller Gud. Muslimene har utviklet andre kunstformer, og bruker heller disse i moskeene. Moskeene er ofte dekorert med arabesk, som er et mønster som ser ut som planter og blader. Kalligrafi er vanlig å pynte med. Det er en elegant skrift, som de bruker å skrive sitater fra koranen eller dikt med. Dette ses på som svært vanskelig, og de kunstnerne som kan dette får stor respekt. Keramikk er også noe de bruker, de lager krukker, boller og kar. Det brukes også til å lage fliser som settes sammen i forskjellige mønstre på vegger, tak og gulv.
Islamsk kunst er interessert i det dekorative, og islamske kunster og bilder finner vi langt tilbake i historien. Noe som kjennetegner islamsk kunst er planteornament flettet sammen med geometriske figurer. Du finner og ornamentikken i teppekunsten. Det finnes også masse mosaikk i de forskjellige moskeene, som er en stor del av kunsten.
I Mekka finner du Kaba, det er det helligste kunstverket de har. Kaba er den hellige steinen, som er sentrumet i hoved moskeen i Mekka.
I forhold til Hinduismen og Buddhismen som fremstiller gudene sine i kunsten, har islam og Jødedommen ikke lov å avbilde. Det er lov å avbilde i Kristendommen, men de pleier ikke å fremstille det i kunsten. Miniatyr malerkunsten blir brukt i Islam og Hinduismen. Det var av Islam Hinduismen ble påvirket til å lage miniatyr malerkunsten på 1600-tallet. I Kristendommen, Hinduismen og Buddhismen lager de også skulpturer av gudene noe som igjen ikke blir gjort i Islam og Jødedommen.



Arkitektur

Den eldste byggekunsten i islam er lite bevart, men er nok til å danne et bilde av hvordan moskeen ser ut. Reglene for hvordan den skulle bli bygget var strenge, men utformingen derimot va friere og hadde særpreg fra landet.
Grunnplanet til islamske moskeer har en kors form. Moskeene har også en kuppel og flere minareter.
Den islamske arkitekturen er tradisjonelt sett abstrakt og geometrisk, og på samme måte alminnelig som den islamske kunsten. Historien til islamsk arkitektur er på ca. 1300år, og har en geografisk utbredelse fra Spania til Indonesia, fra Sentralt-Afrika til sør i Russland. På grunn av utbredelsen så har den veldig mange forskjellige tradisjoner fra flere synsvinkler. Alle disse forskjellige synsvinklene har vert gjennom epoker som har satt sitt preg på den felles muslimske kulturtradisjonen. Arkitekturen har flere fellestrekk med kunsten innen det islamske kulturområdet. Først er det det nonfigurative, deretter også trekk som symmetri, heldekkende geometriske mønstre på ytterveggene, arabesker, kalligrafiske ornament og klare farger.
Når de ber, ber de mot veggen Mihrab. Det er alltid denne typen vegg i moskeer, den er viktig fordi den peker mot mekka. Meningen bak dette er at alle som ber til Allah må be mot Mekka der den hellige steinen ligger. Denne veggen er vanligvis dekorert med ornament.

Hinduismens templer er ikke som de andre religionenes hellige hus. I Kristendommen, Jødedommen, Islam og Buddhismen er de hellige husene et møtested for de troende. I Hinduismen er tempelet et symbol for seg selv. Templene står for universet og det er et møtested mellom gudene og hinduene. I Buddhismen er templene laget for å ære Buddha, og for å ha steder der buddhistene kan meditere og lytte til Buddhas lære. Det samme gjelder for de 3 andre religionene. De har hellige bygg for å hedre og lære om guden(e) sin(e).



søndag 26. april 2015

Rituelle Skikker og Gudsbegrep

Gudsbegrep i Islam: Islam er en monoteistisk religion, det vil si at det finnes bare en gud.
Ordet Allah kommer for al-illah som betyr gud. Allah er i bestemt form og betyr Guden.

Det er mange forskjellige ritualer i islam. Noen er overgangritualer og noen er dagligdagse ting. Kultisk renhet er viktig for muslimene, spesielt når de skal inn i moskeen. Det vil si at de må vaske seg på en spesiell måte for å bli kvitt kultisk urenhet. De må vaske seg på føttene, underarmene og i ansiktet. Man kan også vaske seg med sand eller jord om du har liten tilgang til vann. Renselsen er symbolsk. Det handler også om renhet, at man ikke har lovt til å spise alle typer dyr og at dyrene på slaktes rituelt for å være «rene nok».
De fem søyler er også ritualer som en muslim må gjennomføre i løpet av sitt liv. Disse ritualene er; trosbekjennelsen (shahada), bønnen (salah), den rituelle avgiften (zakah), fasten (sawm) og pilegrimsferden til mekka (hajj). Disse ritualene teller både for menn og for kvinner.
Trosbekjennelsen: «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammad er hans profet.». Trosbekjennelsen er det første en muslim skal høre når han blir født og det siste han skal høre før han dør.


Bønnen: bønnen er en religiøs plikt for alle troende. Den skal alltid utføres på arabisk og det er forskjellig på hvor lenge man holder på. Det er en blanding av faste bønner og korantekster. Når en muslim utfører detter skal han først stå, så bøye seg ned, kaste seg ned med pannen i gulvet og sitte.


Den Rituelle Avgiften: Den rituelle avgiften innebærer at muslimer skal gi 2.5% av sitt årlige overskudd til gode formål.


Fasten: Fasten er en periode hvor muslimene avstår fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang. I Islam skal man faste i 30 dager i måneden «ramadan»



Pilegrimsreisen: Pilegrimsreisen er noe alle muslimer må gjøre i løpet av livet sitt.
De må reise til moskeen Kaba i mekka i Saudi-Arabia. Byen mekka er et hellig område
som forbindes med Abraham, pilegrimsferdens grunnlegger.
Hoveddelen av pilegrimsreisen er en plass kalt Arafat-sletten ved barmhjertighetens fjell som ligger ca 2 mil fra mekka. Her skal du tilbringe dagen. De tilbringer deretter natten et sted kalt Muzdalifa og der kater de steiner på tre steinstøtter for å drive satan bort.


Praksis

Mennesker som praktiserer Islam baserer store deler av sin praksis på Koranen, og Hadithene, eller lærde muslimske sine tolkninger av tekstene. Haditene forklarer hvordan man skal leve som en god muslim, mens Koranen forklarer mer de generelle prinsippene. Muslimene har «lover» som skal uttrykke Allahs vilje til en hver tid.
Hadithene handler om Muhammeds liv, og hva han så på som rett og galt. Muslimene mener at Muhammed levde som en perfekt muslim. Derfor vil hans liv være et godt forbilde for muslimer på hvordan de skal leve. Det står blant annet hvordan han oppførte seg mot folk, hva han spiste/drakk, og hva han kledde seg i. Ett eksempel på hvordan Hadithene hjelper og forklare Koranen er bønnen. Bønnen blir nevnt i Koranen, men det nevnes ikke hvordan man skal be og hvor mange ganger. Men her kan de bruke Muhammeds egne metoder og ritualer som guide. Ordet Hadit betyr uttalelse, redegjørelse, eller beretning. Hadithene deles også inn i flere deler. Det Muhammeds sa, det han gjorde, og handlinger som andre utførte men som Muhammed anerkjente positivt.


Muslimer har en del «regler». At de må be 5 ganger daglig, og at den skal utføres når du er vendt mot Mekka, og på fredager «skal» muslimske menn be i moskeen. Renslighet er også viktig i Islam. Når de skal utføre religiøse handlinger må hender, føtter, armer, ben, hode, og ansikt vaskes. Vedlikehold av kroppen som vasking, klipping av negler, og hår er også viktig å opprettholde.


Muslimer har også en del spiseregler. Mat og drikke som er tillat og spise kalles Halal, og det som er forbudt kalles Haram. Alkoholholdige drikker, blod, kjøtt til kjøttetende dyr (dyr som spiser fisk telles ikke), og kjøtt som ikke er slaktet i Allahs navn er Haram.
Muslimer må også følge og feire flere helligdager. Den viktigste er Id ul-Fitr som er avslutningen på fastemåneden Ramadan. Muhammeds fødselsdag som kalles «Al-Mawlid Al-Nabawwi». Dagen Muhammed dro til paradis via Jerusalem «Al-israwa-l-mirja» skal også holdes hellige. Sjiamuslimene må også holde den dagen de mente Muhammed erklærte Ali ibn Abi Talib som kalif hellig.
Sammenlignet med de andre verdensreligionene er Islams praktisering av troen ganske streng. De har mange regler og plikter i løpet av livet som må utføres og holdes. Religionen har helt klare spiseregler, som for eksempel ikke finnes i kristendommen. 

(Kilder: Kilde 1Kilde 2Kilde 3Kilde 4)










Historisk utvikling


Religionen Islam startet med profeten Muhammed som ble født i Mekka i år 570. I en alder av 40år startet Muhammed å oppnå åpenbaringer, og startet etter en stund og spre hva budskapene hadde fortalt han i mekka. Dette ble mislikt av dem som styrte i Mekka, og styret bestemte seg for å sende han og hans tilhengere på utvandring til Medina. Utvandringen blir kalt Hijra, og det er etter denne utvandringen at muslimene starter sin islamske tidsregning. I Medina startet folk og konvertere til Islam. Noe som innbyggerne i Mekka så på som en stor trussel. Mekka startet krig mot Medina. Det ble 3 store slag. Hvor Medina vant 2, og det siste ble uavgjort. Etter dette ble det erklært en våpenhvile som varte fram til 630, men i løpet av tiden mens våpenhvilen hadde vært hadde muslimene klart å vokse til og bli ett stort flertall over innbyggeren i Mekka. Så innbyggerne i Mekka ga seg fort når våpenhvilen tok slutt, og befolkningen konverterte gradvis over til Islam. Under Muhammeds liv hadde religionen klart og spre seg til det som i dag er Syria og Irak.


Etter Muhammeds død tok svigerfaren hans over, Abu Bakr. Det er her skillet mellom Sunni og Sjia muslimer starter. Siden Sunnimuslimene mener att Muhammed hadde utnevnt hans svigersønn, Ali, til å være hans etterfølger etter hans død. Abu Bakr brukte sin tid i ledelsen til å overbevise «gamle» muslimer som mente at religionen døde sammen med Muhammed. Etter Abus død tok Umar Ibn al- Khattab over. Han tok over store landområder. Blant annet Syria, Palestina, Armenia, Egypt, og deler av Nord-Afrika, og det Persiske riket. 
Etter Umar Ibn al- Khattab tid i ledelsen var det Uthman Ibn Affan som tok over. Han var også med på å erobre nye området. Han tok resten av det Persiske rike, Kypros, og store deler av Nord-Afrika. Uthman ble mislikt som kalif siden han oppførte seg mer som en konge enn kalif. Så i 656 ble han drept.
Den siste kalifen var Muawiyah ibn Abi Sufyan som først ikke ønsket stillingen, men tok over etter tvang av tilhengere. Han styrte i 5år før han også ble drept. 
Sunnimuslimene ser på dette som de «fire første kalifene», men sjiamuslimene enda mener at Ali er den enste som fortjente stillingen som kalif. 

I det 11. århundret startet de kristne korstogene sine i Midtøsten. Som gjorde at deler av de tidligere islamsk okkuperte områdene konverterte til kristendommen. Etter dette ble muslimene spredt mer rundt omkring i verden. Til Vest-Afrika, øst-Afrika, og helt bort til Indonesia via det indiske hav.
Etter den første verdenskrig kollapset det siste muslimske rike, Det Osmanske riket. Andre verdenskrig gjorde også at de fleste muslimske landene ble selvstendige. Mange av landene så opp til de vestlige landene, og ønsket å oppnå like ting som dem, men etter dannelsen av Israel så flere og flere land mørkt på vesten.
I dag finnes det mellom 1,3 og 1,5 milliarder muslimer, og er verden nest største religion. Det finnes muslimer verden over, og tallet øker hele tiden. Mange ser på islam ikke bare som en type religion, men også som et politisk system.
Sammenlignet med de andre verdensreligionene er Islam den yngste religionen, og i tillegg er det den ant største. Utviklingen til Islam er derfor den religionen som har utviklet seg raskest av de 5 verdensreligionene  

(Kilder: Kilde 1Kilde 2Kilde 3Kilde 4)